Litt bakgrunn

All programvare har en lisens, også fri programvare. Det er lisensen som forteller hva man har lov til å gjøre med programvaren.

I motsetning til det man kaller lukket programvare, gir fri programvare ingen begrensninger på hvordan man skal benytte programvaren.

Begrepet fri programvare dekker de engelske begrepene Free Software og Open Source. Definisjonen på Free Software finnes hos Free Software Foundation og Open Source Initiative.

For mer informasjon om fri programvare, besøk Wikipedia.

Full frihet med fri programvare

Fri programvare er som all annen programvare. Det er ingenting ved programvaren som er annerledes. Det eneste som skiller fri programvare fra annen programvare, er at man får mer frihet i forhold hva man kan gjøre med den.

Fri programvare er en forretningsmodell som leverandøren av programvaren har valgt å benytte. Dette gir leverandøren en rekke fordeler, for eksempel større utbredelse, reduserte salgs- og markedsføringskostnader, samt raskere utvikling av ny funksjonalitet, for å nevne noe.

For deg som kunde betyr mer frihet økt forutsigbarhet, eierskap over egne IT-løsninger og full fleksibilitet. Som kunde bestemmer du selv hvordan du skal bruke programvaren, du bestemmer selv hvilken leverandør du vil benytte, du kan tilpasse programvaren til dine behov og du kan dele programvaren med andre, dersom du ønsker det. Friheten kan du benytte til å bytte leverandør, om du ønsker det.

Sannsynligheten for at du allerede benytter fri programvare er stor, kanskje til og med uten at du er klar over det.

Populær fri programvare

Det finnes fri programvare som dekker de fleste formål. De mest kjente finnes under, men det finnes også fri programvare som dekker de fleste tjenester og behov.

Fri programvare er ryggraden i de fleste IT-løsninger. For eksempel er internett i stor grad bygget på fri programvare.

Operativsystem

Det er ikke slik at man må benytte et operativsystem som er fri programvare, for å kunne ta i bruk fri programvare på egen datamaskin. Imidlertid er det mange som allikevel ser fordelen ved å velge et operativsystem basert på fri programvare, for eksempel for å være leverandøruavhengig.

Linux er et av de mest populære operativsystemene basert på fri programvare, og kommer i flere varianter. Blant de mer populære variantene finner man for eksempel Ubuntu Linux, som også kommer på norsk.

Kontorpakke

Det finnes flere kjente kontorpakker som lar deg behandle tekstdokumenter, regneark, presentasjoner, databaser, med mer. OpenOffice er en av de mest populære kontorpakkene, og finnes også på norsk.

Nettleser

Det finnes en lang rekke nettlesere som er fri programvare. Den mest kjente heter Firefox, finnes på norsk og lar deg i tillegg utvide funksjonalitet med såkalte innstikk.

E-post og gruppevare

Hvis du kun er ute etter en enkel e-postklient, er Thunderbird et utmerket valg. Thunderbird er utviklet av samme selskap som Firefox, finnes på norsk og lar deg i tillegg utvide funksjonalitet med såkalte innstikk.

Dersom du er ute etter en fullverdig gruppevareklient, med e-post, kalender, oppgaver, kontakter, bedriftsintern IM, wiki og dokumenter, er Zimbra en uovertuffen løsning. Med Zimbra kan du benytte en lang rekke klienter etter eget ønske, for eksempel Microsoft Outlook, Lotus Notes eller Thunderbird, eller du kan benytte Zimbras egen klient. Du kan også synkronisere mobile enheter som iPhone, Nokia, SonyEricsson, Windows Mobile eller Blackberry.

Bildebehandling

Til enkel billedbehandling kan du benytte GIMP.

Instant Messaging (IM)

Til chat og IM anbefaler vi Pidgin.

Hvordan tjene penger på fri programvare?

Det finnes flere måter for hvordan man tjener penger på programvare.

Enkelte leverandører tar betalt for lisensen, det vil si at de tar betalt for hver datamaskin eller bruker som skal bruke programvaren. I tillegg tar de betalt for relaterte tjenester som installasjon, opplæring, drift, brukerstøtte, med mer. Dette er hva man kaller lukket programvare, som ikke gir deg samme grad av frihet som fri programvare.

Andre leverandører tar ikke betalt for lisensen, men gir den vekk som fri programvare, slik at kundene selv kan anvende den slik de selv ønsker. Leverandører av fri programvare tjener, akkurat som andre leverandører, penger på relaterte tjenester.

De mest vanlige tjenestene leverandører av fri programvare tilbyr er:

• Installasjon og oppsett
• Prosjektledelse
• Konsulenttjenester og rådgivning
• Tilpasning og spesialutvikling
• Brukerstøtte
• Drift
• Overvåking
• Oppgradering
• Opplæring og sertifisering
• Konvertering og migrering

Dersom du har behov for disse tjenestene, er det noe du må betale for uansett om programvaren er fri eller lukket. Det er Friprogsenterets generelle oppfatning at man gjennom et helt livsløp vil spare penger ved å velge fri programvare, ettersom man sparer lisenskostnaden.